Fredag og lørdag deltok SV-statsråden i det han selv kaller et uformelt ministermøte i Bonn sammen med kolleger fra en rekke sentrale land, blant andre utslippsgigantene Kina, India, USA og EU-landene Frankrike, Storbritannia og Tyskland.

Og tonen på møtet var slett ikke på bånn, skal vi tro den ferske miljøvernministeren.

– Det vi har gjort er å sparke i gang igjen klimaforhandlingene etter Durban, sier Solhjell entusiastisk på telefon fra flyplassen i Frankfurt.

– Supervanskelig

Han sier verdens klimaforhandlere har to viktige mål i tiden som kommer: For det første å sørge for at man i 2015 blir enige om en global klimaavtale med alle viktige land som kan redusere klimagassutslippene. For det andre må avtalen være ambisiøs nok.

– Det er både supervanskelig og superviktig. På veien dit skal vi på toppmøtet i Doha i Qatar i desember bli enige om en Kyoto 2-avtale, en ny periode med den avtalen vi allerede har i dag, sier Solhjell.

Men selv om man fortsetter å følge forpliktelsene i Kyoto-avtalen, er det store problemet at avtalen bare omfatter en liten del av verdens land - storutslippsnasjoner som USA, Kina og India står utenfor. Hvordan også disse nasjonene skal si ja til en bindende avtale i 2015, er en enorm utfordring.

De store må med

– Det er ikke mulig å nå målene hvis ikke Kina, USA og India er med, sier Solhjell.

Han understreker at man ikke kan bli enige om en avtale som hindrer sosial utvikling i sør. Derfor må rikere land ta på seg byrden med å betale en god del av den teknologiske utviklingen i de fattigere landene.

– Alle erkjenner klimaproblemet. Alle er seriøse aktører som sier seg villige til å gjøre noe med det. Men dette er et gigantisk fordelingsspørsmål. Hvordan skal vi fordele utslippsforpliktelsene? Hvor skal kuttene gjøres og hvem skal betale for dette? sier Solhjell.

Miljøvernministeren skal allerede på mandag til Brussel for et nytt uformelt klimamøte i EU-regi.

– Inspirerende

Resultatet av klimaforhandlingene i sørafrikanske Durban i november og desember ble for Norges og en del andre nasjoners del en forlengelse av utslippsforpliktelsene. Man ble også enige om å etablere et grønt klimafond som skal støtte klimatiltak i utviklingsland.

Det store målet i Qatar er å forhandle seg fram til en internasjonal klimaavtale som skal settes i verk innen 2020.

Solhjell har ikke vært miljøvernminister i mer enn seks uker, men konstaterer allerede nå at det er lite annet som er viktigere for ham enn å jobbe med internasjonal klimapolitikk.

– Klimaforhandlingene må jeg si er veldig inspirerende. Kan man egentlig drive med noe viktigere på den internasjonale arenaen? Jeg kan ikke tenke meg noe som er viktigere og mer inspirerende, sier Solhjell. (ANB-NTB)