Møtet med India ble et aldri så lite kultursjokk for musiker Mattis Myrland fra Hov. Han visste at han skulle studere klassisk indisk sang, og han visste at det ble mye jobbing. Men han hadde ikke forventet at læremesteren hans, guruen, skulle styre og bestemme over flere deler av livet han.

– Jeg fikk irettesettelser og skjønte ikke hvorfor jeg for eksempel ikke kunne være ute så sent jeg ville, sier Myrland.

Han innrømmer at det dukket opp noen tilfeller av tenåringstrass i ham da han fikk slike leveregler av guruen. Han hadde dratt til India for å studere hos Mrs. Madhumita Ray, en velkjent klassisk indisk sanger. Under oppholdet bodde han også sammen med guruen og hennes familie.

– Etter hvert skjønte jeg mer av sammenhengen mellom guru og elev, sier Myrland.

Ordet Guru betyr den som leder vei, og det er ikke bare innen sangfaget Mrs. Madhumita Ray skulle vise Myrland veien.

– Guruen har meninger om alt. Det handler mye om karakterbygging, legger eleven til.

Disiplin

Han innfant seg egentlig ganske fort med rollefordelingen og forsikrer at han har lært enormt mye.

– Hver eneste dag hadde vi flere timer intens undervisning i sangteknikker og vi terpet på ulike ragaer (skalaer), sier Myrland.

Han møtte den indiske sangguruen under et av hennes mange norgesbesøk for over ett år siden. Hun holdt foredrag på Norges musikkhøgskole, der Myrland var sisteårselev. Raskt oppsto drømmen om å reise til India for studere mer inngående det han fikk en liten smakebit av. Nå er han nylig kommet hjem etter åtte måneders reise. Seks måneder hos guruen i New Delhi og to måneder på reise i andre deler av India og Nepal.

– Jeg satte pris på disiplinen etter hvert. Jeg fikk en mye større ro over meg og fikk satt søkelys på musikken og sangen, sier Myrland.

Han hadde ingenting imot at han skulle pusse av instrumentet til læreren før hver time, eller alltid passe på å vise respekt for henne. Det var helt klare roller i forholdet mellom dem, selv om han nok hadde det løsere som hennes elev, enn om han hadde hatt en annen guru. Mrs. Madhumita Ray har vært flere ganger i Norge og visste mye om hva slags samfunn hennes nye elev kom fra.

– I India blir ofte læremestre og guruer sett på som en slags gud. Kunnskapen er en gave som har blitt videreført fra Guru til student gjennom generasjoner, og det er et privilegium å ta imot en slik gave, sier Myrland.

Ordningen med guru er satt i system i India. Noen har samme guru gjennom 50-60 år. Selv om de blir mestre selv, har de noen som kan rette på dem og kjefte på dem av og til – hvis de ikke øver nok for eksempel.

– I undervisningssituasjonene var det streng disiplin, men jeg bodde jo hos henne og familien og det var en løsere tone resten av døgnet, sier Myrland.

Terping

Sangundervisningen de første tre månedene ble brukt til å lære mange teknikker og ragaer. De neste tre månedene arbeidet han med det han lærte de første tre månedene. Han terpet og perfeksjonerte stemmen.

– Det er noe nesten meditativt over det, sier Myrland.

Han mener den klassiske indiske disiplinen minner mye om sangteknikker en bruker innen jazz og klassisk sang i den vestlige verden, og som han fikk undervisning i på Musikkhøgskolen. Samtidig er det klare regler for hvordan en raga skal synges. Noen ragaer skal også bare synges til visse tider på døgnet. De ulike ragaene er utviklet fra religiøse shantier som er like gamle som hinduismen selv.

– Det er interessant å få et innblikk i en vitenskap som er eldre enn noe vi kjenner, sier sangeleven.

Selv om det er strenge regler innen sangen er det også rom til mye improvisasjon. Men om en skal improvisere må en ha mye kunnskap i bunnen.

Skriver musikk

Myrland mener det fort kan ble et jag etter resultater når en jobber med musikk i Norge. I India fikk han ro til å sitte og terpe på detaljer og konsentrere seg om musikken og sangen.

– Når jeg gravde meg ned i et musikalsk språk som var så nytt for meg, satte det i gang kreativiteten, også når jeg skrev min egen musikk, sier han.

Nå har han kommet hjem til Hov og vil fortsette å bruke samme disiplin i arbeidet. Han skriver mye musikk for tiden og gjorde det i India også. Men hans egen blir ikke klassisk indisk, men heller innen singer/songwriter-tradisjonen. Han jobber for tiden med å videreutvikle innspilte skisser og idéer, og en skal ikke se bort ifra at enkelte elementer fra India-turen vil dukke opp i Myrlands komposisjoner.

– Det er en veldig annerledes instrumentering og det er inspirerende, sier han.

Liten verden

Dessuten har han oppdaget ved selvsyn at India egentlig ikke er så langt borte. Verden har blitt mindre og kun tre dager etter at han kom fram til New Delhi møtte han gamle kjente. Han utrykte ønske overfor guruen sin om at han ville lære språket hindi. Hun kjente en nabo som var halvt norsk og som tok inn privatelever. Da han senere møtte læreren sa hun at hun hadde hørt om ei norsk jente som også ville lære hindi. Slik traff Myrland Biri-jenta Ingvild Sønstegaard, som han gikk i samme klasse med på Tranberg videregående skole.

– Et ganske pussig sammentreff. Jeg hadde ikke truffet henne på mange år, sier Myrland.

Men nå er han altså tilbake i Norge og i Hov i Land. Her skal han tilbringe hverdagene en stund, mens han tar fått på nye prosjekter i musikken og vurderer jobb eller videre utdanning.

Og etter åtte måneder i hektiske India med mennesker på alle kanter var det en stor kontrast å plutselig befinne seg i Hov.

– Det var nesten like eksotisk å komme hjem som det var å lande i Delhi, sier Mattis Myrland.